BNR. 6+7 STEFFÅGARDEN

Det samanslåtte bruket i starten

 

Her finn du gamletunet på kartet

 

Ole er den første ein kjenner namnet på. Han var brukar frå 1603 til 1614.

 

Elling var husmann i om lag eit år frå 1610 til 1611.

a) Jon   tok over bruket.

 

Sonen Jon Ellingson Emblem(6+7) var brukar frå 1615 til om lag 1650. Han vart dømd for frillehald med Berte Eriksdotter Østrem(1,) frå Mattisgarden, Østrem(1). Det vil seie at dei ikkje var gift, før dei sette born til verda. Kanskje var dette dottera Birte. Ein veit ikkje om dei gifta seg seinare.

a) Birte Jonsd.    tok over bruket.

 

Dottera Brite Jonsdotter Emblem(6+7) gifta seg med Knud Erichsen (ca.1615-1695). Dei dreiv bruket frå 1650 til 1695. I 1658 skatta dei for hest, 7 kyr, 4 geiter og 2 sauer.

a) Erich  ca.1646-1723    1) g.m. Marte Larsd.

                                           2) G.m. Brite Amundsd., brukar 1224 Utigar, Eikenosøydegard(3).

 

Erich Ols. (ca.1650-1732) gifta seg med Berte Larsdotter frå Eikenosa. Dei tok kår 1721.

a) Rasmus  ca.1698-1752  1727 g.m. enke Ingeborg Larsd. Bjørge(1), brukar Bjørge(1).

b) Ole  dp.1700-1743   tok over bruket.

c) Knud    dp.1702-1782   1735 g.m. Anna Andersd. Humlekalven, brukar Tørlen(3).

d) Magnilde   dp.1713-1782    truleg død som legdslem på Tørlen(3).

 

Sonen Ole Erichson Emblem(6+7) (dp.1700-1743) gifta seg 1722, med Giertrud Knutsdotter (ca.1690-1768). Dei dreiv bruket frå 1721 til 1758. Skiftebuet etter Ole var på 103 riksdaler, og gjelda på kun 7. Dei hadde då hest, 7 kyr, 3 kviger, ukse, 13 geit, og 4 sauer. Han eigde sjølv kvern og naust. Ole må ha dreve som tønnemakar, for der var mykje kipperutstyr etter han. Fiskereiskap var der også mykje av. Giertrud gifta seg opp att med neste brukar.

a) Ole   dp.1725-1779   1756 g.m. enke 519 Birthe Salomondsd. Aursnes, Nedregotten(3), brukar Nedregotten(3).

b) Erich  dp.1728   ikkje nemnd i arveskiftet 1743 eller 1768.

c) Knudt   dp.1731    ikkje nemnd i arveskiftet 1743 eller 1768.

d) Knut  1736-1765    tok over del 2 av det opphavelege bruket.

 

HALVE BRUKET DEL 1

 

Enka Giertrud Knutsdotter (ca.1690-1768) gifta seg opp att med Knud Knudson Hovden(1) (1710- 1783). Ved arveskiftet i 1768 vart det eit overskot på 100 riksdaler. Der var ikkje så mykje dyr på garden, og det kan verke som Knud dreiv mest med fiske. I tillegg hadde dei smie. Han gifta seg på nytt 1769 med Anne Olsdotter Rodt (ca.1736-1790). Knud dreiv bruket frå 1758 til 1783. Han var bror til Ebbe Emblem i Ebbegarden, Emblem(8). Etter kvart gjekk det dårlegare. Når han døydde, var han fallit og husa i dårleg stand.

a) Ebbe  dp.1769   ikkje nemnd i arveskiftet 1783.

b) Maria   dp.1771   registrert som 9 år ved arveskiftet 1783.

c) Gjertrud   dp.1774    registrert som 7 år ved arveskiftet 1783.

d) Jens Berent   dp.1777   ikkje nemnd i arveskiftet 1783.

e) Knud   dp.1779-1838    1805 g.m. Siri Andersd. Humlekavlen, brukar Nordigard(339), Ålesund. Vart nemnd som tenar i Negarden, Emblem(1).

 

HALVE BRUKET DEL 2

 

Sonen Knut Olson Emblem(6+7) (dp.1736-1765) gifta seg 1760, med Mari Knutsdotter Nedregotten(II) (dp.1734-1797).

Dei dreiv bruket frå 1758 til 1765. I arveskiftet etter Knut var verdiane på 70 riksdalar, og gjelda på 23. Dei hadde hest, 3 kyr, kvige, 4 geiter, 3 sauer, og delte kvern med stefaren, som no var kårmann på garden.

a) Ole  f.1761   seinare brukar.

b) Knud  dp.1764   nemnd 1788, busett Lilli-Nørve?

 

Enka Mari Knutsdotter Nedregotten(II) (dp.1734-1797) gifta seg om att 1766, med Jens Knudson Emblemsvåg (dp.1740-1776) frå Knutgaren, Emblemsvåg(1). Når Mari på ny vart enke, så dreiv ho garden på eiga hand i 7 år, til sonen kunne ta over .

 

HEILE BRUKET

 

Sonen til Ole Knudson Emblem(6+7) (dp.1761), tok over bygsel på halve bruket 1783, og vart i 1788 bygselsmann på heile garden. Han gifta seg 1783 med Elen Johansdotter Bjørnøy(2+3) (1751-1807). Dei tok kår hos den neste brukaren 1800. I 1814 gifta han seg opp att med enka Siri Eirichsdotter Hatlen(1,2) (dp.1763-1827), og 1815 flytte dei til Ramsvika, Eikenosøydegard(2). 1828 gifta han seg med Canuta Hansdotter Kvistad(bakken) (1791-1843), fødd i Hjørundfjorden.

a) Karen  dp.1790   kanskje død i Emblemsvågen 1803, 13 år gamal.

b) Endre Johannes  dp.1792-1815   døydde i Ramsvika, 22 år gamal.

c) Elias Severin Rasmus.   dp. 1831-1921 .   dp. 1831-1921 1860 g.m. Ragnilde Johannesd. Longvastøyl, brukar Blindheim(9).

 

Stephan Stephanson Bjørdal(1,3) (dp.1765-1832) vart døypt i Sunnylven, og gifta seg 1800 med Anne Ellingsdotter Vesterås(2+3) (dp.1774-1825), frå Geiranger. Dei kjøpte garden 1812 som første sjølveigarane på dette bruket. Gardsnamnet kjem frå han. Stephan er for ettertida mest kjend for å ha vore ein sentral person ved borgundopprøret i 1816, der han vart arrestert, og så henta ut av fengselet i Kolvika. Utgangspunktet var pålegg på hausttinget om at alle skulle betale brennevinskatt, sjølv om dei ikkje brende noko sjølve. Han nekta, og trua visst den på tinget som ville betale først. Stephan fekk 3 års fengsel på Bergenshus. Nesten alle bøndene i Borgund vart dømd som medskuldige i ulik grad, og fekk enten straff eller bøter, etter at opprøret vart slått ned. Gardshusa i 1825 var stove med fordør og blyvindu, stabbur, fjøs med grisehus, løe med stall, smalefjøs, kvern, naust, sel, og del i ein fjøs på setra. I 1826 gifta han seg om att med Ingebor Endresd. Bjørdal(I,1) (dp.1780). I arveskiftet etter han er det nemnd hest, 6 kyr, 3 kviger, 8 geiter, 4 sauer og gris. Anne sin bror, 1105 Lars, dreiv Torevågen, Eikenosvåg(1) frå 1824. Ho gifta seg på ny i 1836, med enkemann Hans Jonsen Masdal(3) (1780-1847), frå Nøre Vartdal. Dei flytta til Masdal(3), der Hans var gardbrukar. Den eldste sonen skulle få overta, men han var allereie gift til gard på Blindheim, så då fekk broren, Elling, overta. Fleire familiar i distriktet, med etternamnet Steffensen, kan knyttast til «borgundopprøraren» Stephan.

a) Else   dp.1800    ikkje nemnd ved arveskiftet 1825.

b) Stine  dp.1802-1803   døydde av koppar 1 år gamal.

c) Stephen Johan   1803-1883   1825 g.m. Emthe Caroline Knudtsd. Stadsnes(6), brukar Knutgarden Blindheim(6).

d) Elling   1806-1849   tok over bruket.

e) Peter Martinus  dp.1808  nemnd ved arveskiftet i 1832, som på veg til Lofoten med kjøpmann Strøm sitt farty, frå Ålesund.

f) Gut   1811-1811   dødfødd.

g) Oline Martha  dp.1812-1891   1836 g.m. Berndt Nicolai Ols. Blindheim(1), brukar Pegarden Blindheim(1). Dei vart foreldre til Lars Olaus Britanus Blindheim (1858), brukar Bryggå, Hesseberg(3).

h) Ole Elias   1814-1815  døydde 3 veker gamal.

i) Stephen Elias  1817-1818  døydde 3/4 år gamal.

j) Son   1822-1822    dødfødd.

 

Sonen Elling Stephenson Emblem(6+7) (1806-1849) gifta seg 1839, med Mali Rasmusdotter Bukkeskinn (1816-1892), frå Hjørundfjorden. Det vert fortalt at Elling vart spedalsk av ein «legdskall», og drog med ei jekt til Christiania, for han hadde høyrt at det gjekk an å verte frisk der. Heimatt måtte han gå. På vegen heim, såg han att dei hadde gardsredskap med hjul på austlandet. Når han kom heim, byrja han å bygge den første høyvogna i bygda. Ho vart akkurat ferdig før han døydde. Det er mogeleg at historia ikkje er heilt rett, og att det var neste brukar i staden, for han vart registrert spedalsk i offentlege kjelder. Det verkar som om Mali dreiv bruket åleine ei tid etter at Elling var død. I 1854 vart også bruket delt i to. Dei fekk no eige bruksnummer, og vart seinare kjend som «Steffågarden» og «Jakobgarden». Eldstedottera tok over i Steffågarden. Enka Mali Rasmusdotter Bukkeskinn (1816-1892) gifta seg 1856 om att med enkemann Ingebrigt Andreas Olson Søvik(Ø,3) (1805-1888), frå Sykkylven. Dei flytta til Søvikhaugen, Øvre Søvik(3). Ho er nemnd der i 1865. Bruket vart delt i to delar etter at Elling var død.

a) Anne Karoline Birgithe  1840-1925  tok seinare over halve garden. Brukar Steffågarden Emblem(6).

b) Ragnhild Nikoline   1842-1843   døydde 4 1/2 veker gamal. Vart heimedøypt.

c) Olave Katrine  1844-1844   døydde 12 dagar gamal.

d) Stefen Johannes  f.1845   1872 g.m. Elen Thomasine Caroline Ellevsd. Klokk(8), brukar Kvasnes(2). Dei flytte til Kvassneset, via Ramstadalen.

Bnr. 6 STEFFÅGARDEN

Den vestlegaste halvdelen etter utskiftinga i 1834

 

Knud Andreas Steffenson Blindheim(6) (1826-1869) gifta seg 1851, med enka Ane Marie Martinusdotter Brevik (1824-1900). Ho var tidlegare gift med Jens Severin Pederson Blindheimsnes(1). Dei tok over det som etterkvart skulle bli det frådelte bruket Steffågarden allereie i 1851, og dreiv bruket til 1863. Dette er den delen av garden, som låg ved den gamle tunstaden der klyngetunet til heile matrikkelgarden Emblem låg før 1834. Dei tok over dei gamle gardshusa også. Hovudhuset frå denne tida står framleis. Dei hadde ingen born, og Knud vart ikkje så veldig gamal. Han var spedalsk.

 

Dottera til 6044, Anne Karoline Birgithe Ellingsdotter Emblem(6+7) (1840-1925) gifta seg 1863, med Knut Andreas Olson Godøy(8) (1835-1929). Dei dreiv bruket frå 1863 til 1898. I 1868 hadde dei hest, 5 kyr, 15 sauer, 6 tønner bygg, 15 tønner havre, 10 tønner potet og 36 skippund høy.

a) Karen Marie Jensine  f.1864   1887 g.m. Knud Johannes Henrik Rafaels. Molvær(4). Han var «Spindmester», og mellombels busett på Emblem ved giftermålet.

b) Ole Elias Lauritz  1866-1958   tok over bruket.

c) Elias Salomon  1869-1949  1902 g.m. Johanne Caroline Jensine Larsd. Svinnset(3). Fekk delt frå Storhaugen, Emblem(16) frå farsgarden. Seinare flytte han til sønene i Pe- garden, Røssevoll(3). Sjå meir om han der, og på Storhaugen, Emblem(16).

d) Jakobine Amalie Karoline  1871-1931  1893 g.m. Lars Andreas Nilss. Solevåg(2), fiskar og brukar i Gøygarden, Godøya(37).

e) Lovise Petrine  f.1873   ugift. Diakonisse i Trondheim 1925.

f) Johanne Marie Petra  f.1876  tenar i Bergen 1900, og ugift «strykerske» i Bergen 1920.

g) Martinus Jakobus  1881-1949   1917 g.m. Thea Hansine Karoline Olsd. Emblem(9), frå Auregarden. Dei tok over Negarden, Emblem(1), i 1928. Sjå også Negarden.

 

Sonen Ole Elias Lauritz Knutsson Emblem(6) (1866-1958) gifta seg 1893, med (Emte) Marie Ellingsdotter Humblen(1) (1866-1940). Han var fleire gongar i Amerika for å arbeide, sjølv etter at han gifta seg. Fleire av borna fulgte etter. Like før 1. verdskrigen var det særs vanskeleg å få seg arbeid, så mange av ungdomane i bygda slo følge. Der kunne dei tene godt i tømmerindustrien på vestkysten. Dei fekk også gratisbillett heim, mot å verve fleire. Han selde tomter ved Magnusbakken (Korshaugen) til mellom anna nytt handelslag og hyttefelt. Fleire av kjøparane var tidlegare «land- liggarar», og nokre hadde også familietilknytting til bygda. Ole dreiv garden frå 1898 til 1942. Han selde bruket vidare til sonen og tok kår.

a) Klara Antona Kornelia  1894-1894   døydde av bronkitt.

b) Olaf Emil Kornelius  f.1895  emigrerte til Amerika 1913.

c) Klara Anette Johanne  1898-1979  ugift. Gravlagd i Borgund.

d) (Ella) Elevine Kristofa  1900-1943  ugift tenar på Storhaugen, Emblem(16), 1910. Gravlagd med søstrene Ella, Amalie, Margit og Klara d.y. i Borgund.

e) Kristian Herman Robert  1902-1960  drog til Amerika 1923, same år som naboguten Olaf Emblem.

f) Amalie  1904-1950  gravlagd i Borgund.

g) Karl  1907-1985  tok over bruket.

h) Margit Laura Kanutte  1909-1969   1947 g.m. Arve Øverseth, Toten, busett i Oslo.

 

Sonen Karl O. Emblem(6) (1907-1985) gifta seg 1941 med  (Susanne) «Sanna» Kvassnes, f. Eikenosvåg(1) (1905-1981), frå Torevågen. I 1942 tok dei over garden for kr. 7 000,-. Karl var ein ivrig pådrivar for lagsarbeidet i Emblemsbygda, og sat i fleire styre, som både kasserer og formann. Av desse bør arbeidet hans for å få bygd ungdomshus i 1934, og pionerarbeidet i Emblemsbygda Sportsklubb på 1930-talet særleg nemnast. Han sat og i likningsnemnda, og arbeidde på liknings- kontoret til gamle Borgund kommune attåt gardsdrifta. Karl var også ivrig lokalhistorikar. Det er takka vere han at mykje av bygdehistoria kan løftast fram att i lyset, på nett og i bokform. Han var også med i sambandstroppen under I.R. 11 sitt felttog mot dei tyske okkupantane i aprildagane 1940.

a) Eli Marie   f.1944    tok over bruket.

 

Svigersonen Harald Bjørnulf Reiten (f.1939) frå Reiten, Østremsreit(1), gifta seg 1964 med Eli Marie Emblem (f.1944). Dei tok over bruket i 1982 for kr. 125 000,-, og bygde nye driftsbygg. Dei dreiv fleire år med høner, og sal av egg. Gardsdrifta er no lagd ned, men Eli Marie, driv framleis aktivt med dyrking og sal av bær og planter frå garden. Ho har i mange år engasjert seg i det lokale hagelaget som leiar, medan Harald har utmerka seg med mange års trufast arbeid i Emblem idrettslag Han er framleis aktiv konkurranseskyttar. Dei har tatt godt vare på mykje av det som Karl. O. samla inn og skreiv. Dette er av stor bygdehistorisk verdi, og ei uvurderleg samling for komande generasjonar. Harald har også vore ein av dei trufaste løypekøyrarane for skigruppa i mange år.

a) Karl-Ivar   f.1967   tok over bruket.

b) Bjørn Harald  f.1975   forlova med Hanna Petrea J. Haugan, busett i Oslo.

c) Gunnar  f.1978   2007 g.m. Cathrin Flate, Vikebukt, busett på Emblem.

d) Steinar  f.1981   busett på Emblem.

 

 

Sonen Karl-Ivar Reiten, Emblem(6) (f.1967) gifta seg 2014, med Silje Knutsen. Han tok over bruket i 2011, og pussa opp gamlehuset på garden. Gardsdrifta er no lagd ned, med unntak av mor, Eli Marie, sin planteskule, med sal av sjølvdyrka planter.

a) Nadia  f.2004  Silje si dotter.

b) Trym   f.2007   Silje sin son.

c) Ask Johannes  f.2013  

d) Birk Olai  f.2014

e) Thale Andrea   f.2016